Ukategorisert

Seks kjappe med Linn

Hvorfor søkte du på NorPalSawa 2016?
Jeg skilte meg litt ut fra de andre deltagerne ved at jeg faktisk hadde blitt ferdig med medisinstudiet og var klar for turnus. Men gjennom hele studiet hadde jeg brukt alle somrene på å jobbe, og denne siste sommeren ville jeg gjøre noe annerledes. Jeg tenkte det var siste mulighet før jeg fullstendig grodde fast på sykehusgulvet.

Hva husker du best fra oppholdet?
Uten tvil Eid-feiringen jeg og Oda hadde hos familien til verdens beste Nasma. Snakk om gjestmilde mennesker. Vi ble tatt imot med åpne armer og fikk et unikt innblikk i hvordan en palestinsk familie lever. Vi fikk servert fantastisk mat og spiste altfor, altfor mange daddelkaker. Det var fascinerende å oppleve hvordan man kan leve helt tilnærmet normalt liv inne på et såpass beryktet område som Vestbredden er. Samtidig fikk vi en smakebit på hvordan okkupasjonen påvirket hverdagen. En kveld, for eksempel, satt vi fire jenter og snakket og fjaste ute under åpen himmel. Geografisk sett var vi kun en halvtime unna kysten, det var varmt og vi nordkvinner snakket om at det hadde vært digg med et bad. Etterhvert kommer det frem at kusinene fra Vestbredden ikke hadde vært ved sjøen på flere år, checkpointsene gjorde det umulig. Oda og jeg, derimot, utlendingene, kunne fint satt oss inn i en bil og badet i sjøen på under en time. Urettferdigheten var tilstede hver dag, overalt.

Fortell om en opplevelse under oppholdet som gjorde inntrykk på deg
Det jeg husker aller best var da en bonde tok oss med ut for å vise hvordan gården og avlingene hans bokstavelig talt ble delt i to av Separasjonsmuren. Store deler av avlingen hans lå bak en stor bom og daglig måtte han gjennom et slags checkpoint bevoktet av israelske soldater for å komme seg over. Han fortalte hvordan låven en gang hadde startet å brenne. Han hoppet på traktoren, lempet på vanntanken og ville over grensa for å slukke. Men israelske soldater nektet å slippe han over. Så han måtte stå på andre siden av gjerdet og bevitne at alt brant ned til grunnen. Det hele var ganske absurd.

Hva savner du mest?
Absolutt alle de andre deltagerne, rykende fersk falafel, utsikten fra det fantastiske huset vi bodde i, og de interessante og lærerike samtalene og diskusjonene jeg hadde med de palestinske deltagerne.

Hva var din favorittutflukt, og hvorfor?
Turen til Hebron husker jeg best. Der opplever man virkelig konflikten, urettferdigheten og vanskelighetene på nært hold.

Hvorfor vil du anbefale prosjektet videre?
Det er en eksepsjonelt unik mulighet til å oppleve et land som er i oppløsning og et folk som til tross for dette utstråler en varme og vennlighet ulikt alt annet. Det er idiotisk å bruke samtlige seks sommere på å jobbe. Ikke gjør det, reis heller!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *