Prosjekttema for NorPal-Sawa 2018 er ”mor-barn-helse”. Bakgrunnen for dette valget er egne erfaringer og beretninger fra enkeltpersoner og organisasjoner om hvordan okkupasjonen medfører store belastninger og bekymringer for gravide og fødende. Mens prosjektet på nytt ble realisert sommeren 2017 gikk den langvarige konflikten inn i sitt 50ende år. Mens situasjonen i helsesektoren på Gazastripen primært er preget av mangelfull tilgang på legemidler og medisinsk utstyr, strømavbrudd og en betydelig tynnslitt infrastruktur, byr situasjonen på Vestbredden på andre utfordringer. Helsesektoren bærer her større preg av dårlig tilgjengelighet på helsehjelp grunnet adgangs- og reiserestriksjoner for palestinere til områder som blir beskyttet med sikkerhetsvegger og militære sjekkpunkter. Særlig utsatte grupper er gravide kvinner, akutt syke barn, eldre og personer med kroniske sykdommer – og det er den førstnevnte gruppen vi har valgt å legge vekt på i årets prosjekt.
I Norge kan vi lese om at Jordmorforbundet ser bekymringsfullt på statistikk som viser at 400 norske barn hvert år fødes utenfor sykehus, på bakgrunn av et norsk forskningsprosjekt som konkluderer med at dødsrisikoen er tre ganger høyere utenfor fødeinstitusjon. På Vestbredden risikerer gravide kvinner å måtte føde ved israelske militære sjekkpunkter fordi de nektes å passere. To rapporter fra henholdsvis FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) og WHO beskriver hvordan veisperringer, sjekkpunkter og regelrette sikkerhetsmurer utgjør en betydningsfull byrde for gravide palestinske kvinner. Bevegelsesbegrensningene gjelder ikke kun i tilfellet transport til fødeinstitusjon, men påvirker også tilgjengeligheten på god pre- og postnatal omsorg.
En annen WHO-rapport konkluderer med at den reduserte tilgjengeligheten på reproduktiv helsehjelp og familieplanleggingstjenester medfører en høyere forekomst av lav fødselsvekt og en høyere morbiditet og mortalitet for kvinnen og det nyfødte barnet. I tillegg bidrar umøtte behov for familieplanlegning til signifikant høyere fertilitetsrate på Vestbredden. Dessuten vil utfordrende og risikabel tilgang på helsehjelp åpenbart tjene som en ekstra psykologisk stressfaktor som direkte kan påvirke helsen til både mor og barn.
I den samme WHO-rapporten rapporteres en MMR (maternal mortality rate) på 42 per 100 000 i 2016. Til sammenlikning er MMR i Israel på 5 per 100 000. Palestina har dessuten den laveste nedgangen i mortalitet for barn under 5 år (14.9 per 1000) sammenliknet med andre arabiske land7 noe som ikke oppfyller FNs tusenårsmål om å redusere barnedødeligheten. Siden 2006 har heller ikke spedbarnsdødeligheten gått ned blant palestinske flyktninger. Likevel peker pilene for mange andre helseindikatorer i riktig retning, blant annet grunnet internasjonale bidrag for å etablere tilnærmet 100 % vaksinedekning, kontroll over smittsomme sykdommer og forbedringen i tilgangen på svangerskapsomsorg.
Symptomer på psykiske lidelser blir mindre anerkjent og tidvis underkommunisert på sykehusene, noe flere av fjorårets deltakere bet seg merke i. En kvalitativ studie i The Lancet retter søkelyset mot angst hos gravide kvinner i Øst-Jerusalem som en konsekvens av okkupasjonspålagte hindringer, blant annet risiko for forsinkelser og fødsel på sjekkpunkter, manglende familiestøttesystemer og substandard prosedyrer for fødselsregistrering. Dessuten medfører den langvarige okkupasjonen høye nivåer av akutt og kronisk stress for mange familier, da de må leve med frykt for tvangsflytning, frihetsberøvelse og eskalering av konfliktnivået. I en rapport fra Unicef i perioden juli-september 2017 ble det dokumentert arrestasjon av 200 barn i Øst-Jerusalem. I den tidligere omtalte WHO-rapporten rapporteres det om at utbredelsen av PTSD blant barn i Palestina er spesielt høy, et sted mellom 23 % og 70 %.