Ukategorisert

Første helg, første langtur. Del 1: Betlehem

Vi siktet høyt og satte kursen mot Betlehem. Tjue deltakere og nitten seter i bussen, det er sånt en må regne med her i regionen. Første stopp var Badil – ressurssenter for palestinske bosetnings- og flyktningerettigheter. Dette er en organisasjon som jobber for palestinernes rettigheter fra et juridisk perspektiv, blant annet i FNs ulike organer, og som regelmessig publiserer ulike typer forskning på følgene av okkupasjonen. Det var fint å se en profesjonell organisasjon som tilsynelatende klarer å holde de sterke følelsene utenfor, og heller baserer seg på dokumentasjon og forskning for å skaffe sympati og engasjement. (Ble du interessert? Link til hjemmesiden: http://www.badil.org/en/).

Ifølge Det Gamle Testamentet sendte Noah avgårde en due fra arken for å lete etter land. Duen returnerte med en olivengren, som et tegn på at det fantes håp der ute. Det er lenge siden fredsduen med olivenkvisten i nebbet symboliserte fred, håp og harmoni på Vestbredden.

En liten punktering senere befant vi oss i Betlehem sentrum, klar for neste foredrag – Palestinian Medical Relief Society (PMRS). Dette er på mange måter søsterorganisasjonen til Norske Kvinners Sanitetsforening, som var svært viktig for bedringen av den norske folkehelsen etter unionsoppløsningen med Sverige. PMRS ble stiftet av palestinske leger, og har i snart førti år jobbet i førstelinjen av det palestinske helsetilbudet, basert på en tanke om at helse er en inngangsport for sosial endring og samfunnsutvikling. Godt å se at dugnadsånden lever også i Palestina.

Etter lunsj var vi klare for rosinen i pølsa – Jesu fødested i Nativity church. De norske deltakerne måtte revurdere sin religionskunnskap, da det viste seg at stallen egentlig var en hule, men ellers svarte besøket til forventningene. Det var spesielt interessant å se hvordan ulike religioner og religiøse retninger kan dele kirke og hellig sted på en (tilsynelatende) fredelig måte.

Inngangen til the Nativity Church. Menneskene led ikke egentlig av kortvoksthet. Over kan man se restene av den originale buede inngangen, som gradvis krympet med tiden for å hindre pilegrimer og andre reisende fra å dra med seg kameler og esler inn i Det Hellige.
Stjernen på gulvet markerer det stedet der Jesusbarnet kom til verden.
På gårdsplassen utenfor kirken fant vi Jesusbarnet i mer kjent stil.
Det er kort avstand mellom kirke og Moské i gamlebyen i Betlehem.

Avslutningen på dagens fullspekkede program var av det mer opprørske slaget. Ved separasjonsmuren fikk vi spraybokser i gave, og tagget som god norsk ungdom: ”The wall is a health problem”. Sjelden har vi vel brutt loven med bedre samvittighet.

Israels barriere på Vestbredden. Ca. 670 kilometer lang avsperring under bygging inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden. Byggingen av barrieren ble igangsatt i 2003. Rent fysisk utgjøres 90% av barrieren av stålgjerder, mens de resterende 10% er satt sammen av 8 meter høye prefabrikkerte betongelementer.

Dagens største kulturelle overraskelse kom da det nærmet seg leggetid, og vi hadde fått avtale om å overnatte i et flyktningesenter i Betlehem sentrum. De norske deltakerne rynket knapt på nesen av de spartanske forholdene, mens enkelte av de palestinske truet med boikott. Etter intense forhandlinger på både norsk, engelsk og arabisk kom vi frem til en løsning alle kunne leve med, og vi innså at den palestinske seleksjonen til medisinstudiet nok i noe større grad inkluderer faktorer som sosial status og familieøkonomi.

Kanskje vi heller skulle ha satset på et rom her? The Walled Off Hotel ble etablert av den kjente gateartisten «Banksy». Hotellet reklamerer med “the worst view of any hotel in the world” grunnet sin lokalisasjon overfor separasjonsmuren.

Hvis du ikke allerede følger oss på Snapstory (NorPal-Sawa), Instagram (@NorPalSawa) og Facebook, foreslår vi at du begynner med det nå! 🙂

– Snakkes!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *