Tema for NorPal-Sawa prosjektet 2017 var ”diabetes og andre livsstilssykdommer”. I følge WHO er diabetes hovedårsaken til kardiovaskulære sykdommer i Palestina og dermed den ledende indirekte årsaken til død. Det offisielle tallet på utbredelsen av diabetes er 15 %, men rapporterte tilfeller antas å representere kun halvparten av alle faktiske tilfeller, og utbredelsen i urbane områder er trolig enda høyere. Til sammenlikning var den globale prevalensen av diabetes i 2014 hos personer >18 år 8,5% 18. Blant palestinere i aldersgruppen 15-64 år er 58% overvektige, 38% av menn røyker daglig og 75% av palestinere deltar ikke i fysisk aktivitet med høy intensitet. Alt dette er kjente risikofaktorer for utvikling av diabetes, kardiovaskulær sykdom og andre livsstilsrelaterte helseproblemer.
I et land nærmest uten primærhelsetjeneste og kritisk mangel på spesialister, har palestinere begrensede muligheter for å motta behandling for sin diabetes. Når nødvendig helsehjelp ikke kan tilbys ved egne fasiliteter på Vestbredden og Gazastripen, blir det palestinske Helsedepartementet nødt til å kjøpe helsetjenester fra andre helseforetak. 86% av disse ”henvisningene” går til palestinske klinikker og sykehus, men storparten er beliggende i det okkuperte Øst-Jerusalem. Der ligger også det eneste sykehuset med spesialister innenfor endokrinologi og diabetes som er åpent for palestinere. Det er imidlertid svært vanskelig for pasientene å få tilgang til behandling ved klinikkene i Øst-Jerusalem ettersom det krever innreisetillatelse fra israelske myndigheter. Denne søknadsprosessen er komplisert og langtekkelig, og dersom innreise blir innvilget har prosessen likevel medført betydelige forsinkelser.
Tilgjengeligheten på helsetjenester har forverret seg etter ferdigstillelse av muren som separerer palestinske selvstyrte områder på Vestbredden og okkuperte landområder under israelsk kontroll, samt etter opprettelsen av permanente militære kontrollposter i 2006. Transport til helsefasiliteter vanskeliggjøres også av de mange ulovlige israelske bosetningene på Vestbredden. På reisen risikerer palestinere vold fra bosetterne og israelske soldater. I noen områder utgjør landminer en trussel for fremkommeligheten.
Okkupasjonen fører også til stor mangel på fasiliteter for fysisk aktivitet, slik som idrettslokaler, fotballbaner og lekeplasser. I tillegg er det kulturelle hindre for fysisk aktivitet, spesielt for kvinner, noe som videre bidrar til den høye forekomsten av livsstilsykdommer i landet. Det er en kjent sammenheng mellom fattigdom, arbeidsledighet og kosthold. Andelen av begge er høy i Palestina med en total arbeidsledighet på 29% i de okkuperte palestinske territorier. I Vestbreddens mange flyktningleirer er denne andelen enda høyere, og på Gazastripen er arbeidsledighetsraten på svimlende 44%, nesten dobbelt så høy som på Vestbredden. På Gazastripen er mer enn 60 % av unge voksne i aldersgruppen 15-29 år arbeidsledige.
I løpet av vårt fire uker lange opphold på Vestbredden tilbragte vi to uker ved offentlige sykehus i byen Nablus og to uker i flyktningeleiren Balata. I tillegg brukte vi ettermiddager og helger til å reise rundt på Vestbredden for å møte representanter for ulike menneskerettighets- og hjelpeorganisasjoner. Dette for å lære mer om Palestinas historie og situasjonen på den okkuperte Vestbredden slik den er i dag.